Det er ganske tomt selv om det er helt fullt, som en proppet full bag av noe noen har slengt fra seg mens de var på vei til noe annet. Jeg forsøker hente inn alt jeg pleide tenke på; alt det uforløste som venter på anledning til å slippe ut, men det ser ut til at alle tankene har stivnet mens de ventet.
Resten av innlegget kan du lese her: Finne seg selv igjen etter påskevraket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar.